Svunne tider pajotuns vei
Der over hoye klipper og fjell
Har merket den med stov og aske
Fra dengang alders hirder
Vandret pa disse kanter
Her gandviks bergtroll trampet frem
I ondt og strrt et tussefolge
Hvor ferdafolk fant stor en visdom
Om landets skogsliv og morke sider
Her pa stien som bukter seg uendelig frem
Mellom berg hvor de vanskelig fremdeles
Kan oynes i horisonten
Sa storslatt det ma ha v?rt
Og speide ut over alt dette
Og a vandre sa alene og fri
En hostkveld i en kald og lett take
Slik som mange for meg har opplevd
Og som mange for meg ha verdsatt
Men minner blir glemt av tidens gang
Og lite er her som det engang var
Her som ellers har blader visnet
Men falt ned pa en forfallen jord
Hvor drommer og liv har dodd ut
Men kanskje bak en stien
Eller bak en gammel busk
Sitter fortsatt..... hmm
Og venter?
[English translation:]
Forgotten times on Jotuns path
There over high cliffs and mountains
Has marked it with dust and ashes
From when Alders' herds wandered these grounds.
Here Gandviks Cave trolls stamped forth
In an evil and large goblin-herd
Where rangers found a big wisdom
About the lands forest-life and dark sides
Here on the path who creeps eternally forth
Between banks where they difficult still
Can be seen in the horizon
So great it must have been
To look out over all this
And to wander so alone and free
An autumn evening in cold and light mist
Like many before me have experienced
And many before me have appreciated
But memories are forgotten as time passes by
And little is here that once were
Here like elsewhere leaves have wizened
But fallen down on a collapsed earth
Where dreams and lives have passed away
But maybe between a rock
Or behind an old buch
Sits still...
And waiting